“Det er høytid for å stille urimelige krav til seg selv”

Det er straks et nytt år. Høytid for å stille urimelige krav til seg selv. Og uansett hvor mye jeg forteller meg selv at det der, det gidder jeg ikke å bruke energien min på, så gjør jeg det likevel et eller annet sted langt der inne. For bak lave og tilbakelente skuldre skjuler det seg et ønske om å perfeksjonere, om å gjøre mer av ditt og mindre datt. Om å slutte med noe og begynne med noe annet. Alt for å bli en slags superkvinne, som er verdens beste kjæreste og mamma, går i marka hver helg, trener x antall ganger i uka, imponerer på jobb, og lager all mat fra bunnen av.

Jeg brukte tenårene og mitt unge voksne liv på å forsøke å nå opp til det idealet, og de siste årene har jeg brukt på å overtale meg selv om at det er greit å feile. Forsøkt å overtale meg selv om at jeg ikke bryr meg. Nyttårsforsetter? Pytt, det driver jeg ikke med lenger … eller? Det er en del år siden jeg skrev ned en liste med prioriterte forsetter, men det betyr ikke at de ikke er der. De ligger der, langt inne i hjernebarken, og helt fra jeg spiser den siste resten av pepperkakehuset 2. januar, så skaper de ingenting annet enn dårlig samvittighet og en følelse av mislykkethet. Hva godt bringer egentlig disse forsettene med seg?

BLI MED PÅ KAMILLE WEEKEND: Book nå og få early bird-pris!

Så i år tenkte jeg, istedenfor å gå inn i en slags benektelse for meg selv, at jeg heller skal prøve en ny approach. Kanskje jeg faktisk skal finne fram penn og papir og skrive dem ned? Lage en liste med forsetter. Gode forsetter, som kan erstatte, eller i det minste motarbeide, de vonde som surrer der inne i underbevisstheten. En liste som kan se ut omtrent som dette:

1: Mer selvskryt! Jobbe aktivt for at den indre stemmen i hodet mitt er oppløftende og ikke nedbrytende, ved å fokusere på de tingene jeg gjør og får til, som jeg søren meg fortjener et lite klapp på skulderen for.

2: Være mer til stede og fokusert. Når jeg er på jobb grubler jeg på om jeg husket votter til barna i barnehagen, og når jeg er hjemme med familien min svarer jeg på mailer på telefonen. Å være mer konsentrert der jeg er, vil forhåpentligvis gi både mer kvalitetstid og effektive arbeidsdager.

3: Løft blikket! Kanskje det viktigste punktet på listen. Jeg dømmer ingen, jeg tenker altfor mye på bagateller om hvordan jeg er og framstår, men det finnes faktisk viktigere ting å bruke tankekapasitet på. Hadde vi samlet alle krefter brukt av mennesker på denne kloden til bekymring rundt eget speilbilde, så er jeg sikker på vi kunne løst både Palestina-konflikten, klimakrisen og kurert kreft allerede før påske.

Denne teksten er opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 17.

KAMILLE RETT I POSTKASSA: Få 8 utg. + lekkert armbånd for kr 299.

Si takk

Hvor ofte sier du egentlig takk? Altså, ikke for sånne småting, som at noen sender deg gulosten ved frokostbordet eller at noen spanderte en kopp kaffe. Men et ordentlig og ektefølt TAKK. For noen som har stilt opp for deg, gjort en forskjell i livet ditt eller strukket seg ekstra langt for at nettopp du skal ha det bra. For tårer spilt eller en hånd når du trengte den som mest. Det er rart at det er så vanskelig å si takk til dem som betyr mest, mens vi kaster rundt oss med det ordet til fremmede og tilfeldige i løpet av en helt vanlig dag.

En gave som varer: Gi bort abonnement på Kamille i julegave! 8 utgaver for kr 249.

Det går mot jul og jeg har lyst til å starte en bølge av takknemlighet, jeg har lyst til å oppfordre deg til å si takk til en som fortjener å høre det. Og i Kamille skal vi vie plass til å spre det, gi deg en kanal der du kan si det så høyt og klart at alle får det med seg. Hvem vil du si takk til? Send meg en e-post med bare to setninger eller en historie du vil dele, til [email protected] med «Takk» i emnefeltet, så skal vi sørge for at beskjeden når fram! (Pssst vi deler ingenting uten at du vet det, så bare send den mailen!)

Og jeg vil gjerne si takk selv og. Det er så mange som hadde fortjent å høre det, mannen min, familien min, min gode venninne Christina, jeg kunne nevnt en lang liste. Men akkurat her og nå er det en annen jeg vil trekke fram, en jeg ikke har pratet med på mange år.

Tusen takk, Wenche. Min barneskolelærer, gjennom seks år. Tusen takk for at du gjorde de viktige barneårene mine så trygge og gode. For at du sørget for at jeg hadde det bra, at miljøet i klassen var godt. Jeg var aldri blant de aller kuleste jentene i klassen, men jeg følte meg aldri utenfor av den grunn for du så meg, som jeg er, og det fikk meg til å føle at den personen var ganske ålreit. Du gjorde meg trygg, trygg til å ta egne valg. Trygg nok til å stole på meg selv, heller enn å etterligne venninner. Trygg nok til å velge annerledes, til å spille baryton i korpset og som den eneste fra Slemdal skole det året å velge «praktisk prosjekt-arbeid» framfor språk som valgfag for ungdomsskolen (selv om jeg ante at du mente jeg burde valgt tysk). Jeg vet ikke om du helt skjønner hvilken forskjell du gjorde for meg, og helt sikkert resten av klassen også. Og derfor har jeg lyst til å si takk. For de årene der er så innmari viktig, de skaper jo selve fundamentet. Og den tryggheten har jeg hatt med meg siden, når jeg har stått i stormen eller har måttet tre ut av komfortsonen. Den var med meg da jeg flyttet alene til Bodø for å studere journalistikk. Den var med meg da jeg dristet meg til å sette meg på lunsjbordet til det som i dag er mannen min. Og når jeg en kranglete ettermiddag tviler på om jeg er noe særlig god mamma i det hele tatt, så er det noe fint et sted der inni meg som sier meg at jeg egentlig er nettopp ganske ålreit akkurat som jeg er. Tusen takk for at du var der for meg og klassen gjennom hele barneskolen, for at du sang, tøyset og fjaste, og gjorde livet litt mindre alvorlig. Tusen takk. 

Daglige oppdateringer: Følg Kamille på Facebook

Julen starter nå …

Kjole fra Iben, kr 2499. Hårstrikk fra Glitter, kr 49. Julestjerne fra Ellos, kr 218.

Nå vel, så er det ikke jul helt ennå! Men i magasinverden er vi veldig klare for desember, og julemagasinet vårt er i salg nå – for at du skal kunne drømme deg bort og planlegge årets beste tid!

Les også: Jul med sukkulenter

Den første julepynten som kommer opp hjemme hos oss er adventsstjerna i kjøkkenvinduet. Jeg elsker å tusle ned en tidlig morgen og se hvordan lyset fra stjerna fyller mørket med et gyllent mønster. Lys har alt å si for stemning for min del, jeg har skyhøyt forbruk av stearinlys (det gjelder året rundt), og tenner gjerne opp også når jeg er alene i huset. Og levende lys har jo sin høytid i jula! Jeg tror også det er lysene som gjør at jeg elsker juletrær! Det er et skikkelig høydepunkt når hele gjengen vandrer av sted for å kjøpe årets juletre. Det skal være så høyt at stjerna er helt inntil taket, til min manns store frustrasjon det er jo han som skal bære treet hjem! Han er nok lykkelig over at vi flyttet fra den leiligheten med tre meter og seks centimeter under taket, og jeg lurer på om han fortsatt har litt vondt i ryggen etter å ha løftet den edelgranen helt opp til fjerde etasje. Den gang hadde vi ingen barnehagelaget juletrepynt som skulle henges på, jeg dekorerte hele treet kun med gullpynt. Det ble nok mitt livs stiligste tre, men likevel ikke det fineste. Det er noe helt eget med julekuler og pynt med litt historie i. Jeg har en kule som jeg husker fra jeg var liten, en som ser ut som en liten diskokule. Jeg kan huske hvordan storebroren min og jeg småkranglet over hvem som skulle få lov til å henge den på. Nå er det mine smågutter som får æren. Og de kommer med sine nye tilskudd. Malte små pappjuletrær og hjerter. Og jeg bryr meg fint lite om at det henger tett med kuler i deres høyde, minst to på hver gren. Selv om treet i seg selv helst skal være perfekt, så trenger ikke lenger pynten å være det. Heldigvis har jeg jo dessuten fortsatt full styring på de fem øverste lagene med grener. Og om ikke julestemningen har senket seg innen da, så kommer den utvilsomt i det øyeblikket jeg ser treet stå der og lyse kvelden før kvelden. 

PS: Treet ryker gjerne rett over nyttår, men den julestjerna, den beholder jeg så lenge jeg bare kan.

Kamille juleideer har 156 sider med deilig inspirasjon, alt fra pynt og gaver til matoppskrifter og strikk!

Bestill magasinet: Send SMS med Kamillejul18 til 2205 og få det rett i postkassa! (kr 89)

Når jeg bare …

Når jeg bare blir ferdig med den oppussingen. Når jeg bare avslutter det prosjektet. Når jeg bare får litt ferie! Nå barna bare blir ørlite mer selvstendige. Når jeg bare blir kvitt den forkjølelsen. Når jeg bare …

Har du tenkt over hvor ofte du drømmer eller lengter mot noe som skal komme, noe som skal bli så fint. Er du lik meg, er det ganske hyppig. Det går vel ikke en dag uten at jeg ser for meg hvordan livet skal bli så mye bedre når jeg bare … Og når det ikke peker fram, så peker det tilbake. Alt var så mye enklere da det var sommer! Alt var så enkelt da jeg var yngre. Livet var så mye greiere før. Er det ikke rart hvordan vi aldri klarer å sette pris på hvordan vi har det akkurat nå! Det er som om vi er programmert til å se etter feil og mangler, og de er der jo de, bare vi ser nøye nok etter. Det er alltid noe uforløst potensial, noe som kan bli så mye bedre.

Når jeg blir eldre, eller kanskje bare om noen dager, skal du se jeg lengter tilbake til øyeblikk som dette. At jeg faktisk lengter tilbake til en periode i livet med så mye å gjøre på jobben at jeg må fram med pc-en både lørdag og søndag. Lengter til denne spesifikke kvelden med pøsende regn. En lørdag klokken elleve, da andre var ute og sosialiserte, mens jeg satt med hodet i skjermen. «Å være i 30-årene var fint», vil jeg tenke da, med små gutter som fortsatt likte å sitte på mammas fang og en så spennende tid på jobben. Og jeg vil tenke tilbake til denne kvelden da jeg satt med et lite glass rødvin og levende lys, inne i regnværet, og skrev denne teksten. Er det ikke rart hvordan avstand i tid fjerner alt det negative og beholder det gode? Selv regnet som pisker mot vinduene kommer jeg til å klare å se på som en viss sjarm.

Meld deg på Kamille-Weekend: Årets herligste jentetur

Og i grunnen, når jeg sitter her og tenker på det, så er det jo ganske koselig. Faktisk har jeg det ganske fint. Med mannen som ser en eller annen HBO-serie på sofaen ved siden av meg, småtrollene mine som sover godt i sengene sine, friske og raske er vi alle sammen også (bank i bordet). Det er nok noe vi alle bør øve oss på, det å forsøke å sette pris på hvordan vi har det akkurat nå. Det å være til stede i livet akkurat nå.

Jeg er heldig, jeg vet jeg har det ganske enkelt, problemene mine er for noen bagateller. Jeg har alltid latt meg imponere av hvordan noen mennesker, som går gjennom vanvittig tøffe perioder, kan være så utrolig positive. Akkurat som om livsgnisten deres brenner sterkere enn noen gang. At de klarer å sette pris på nettopp de små tingene, når det vonde herjer som verst. I den nyeste utgaven av utgaven snakker vi mye om alder og livsfaser, med et mål for øye; at du skal klare å nyte det livet du lever nå.

Er du 20 eller 70? Det spiller ingen rolle. Vis deg selv den respekten at du lener deg tilbake, lukker øynene og tenker på hva for en fantastisk bra dame du er … og hvis du kjenner etter er livet akkurat nå sannsynligvis ganske ålreit.

Les også: Et hyggelig hjem trenger ikke perfeksjon, det trenger personlighet

Bli abonnent: 8 utg + armbånd, kr 299*

Et hyggelig hjem trenger ikke perfeksjon, det trenger personlighet

Min favorittplass i huset! Med masse herlig lys fra et stort vindu.

Det er forskjell på hvilken energi ulike hjem har. På hvordan de er å være i. Jeg husker en hybel jeg bodde på, der jeg aldri fant meg ordentlig til rette. Uansett hvor mange ganger jeg ommøblerte de få kvadratmeterne, så ble det liksom ikke bra. Det var ikke et hjem der jeg kunne senke skuldrene og koble av. Ikke at jeg direkte mistrivdes, men jeg har definitivt sovet bedre andre steder.

Kamille Weekend:Meld deg på årets herligste jentetur!

Da jeg siden kjøpte min første leilighet, en liten toroms på Sagene, var jeg veldig usikker på om jeg ville kunne slå meg til ro. Den lå midt i et gatekryss, en fordrukken mann snorket i trappeoppgangen titt og ofte, og jeg kunne høre naboparet både krangle og gjøre mer hyggelige ting gjennom veggen. Men det tok ikke så lang tid før de små kvadratmeterne ble til et hjem. Før leiligheten ble min trygge lille hule. Den var ikke stor, men den hadde stukkatur og peis, og hvis jeg satte meg på kjøkkenbenken kunne jeg hvile hodet mot vinduet og se regndråpene danse nedover ruten.

Da jeg solgte den var jeg helt fortvilet, for den personen jeg ønsket å selge til ble overbydd av en jeg slettes ikke kunne se for meg i mitt hjem. Men jeg ble snakket fra å selge min kjære leilighet til noe som helst annet enn høystbydende.

Les også: Hvorfor jeg hater å gå til frisøren

To bostedsadresser senere har jeg vendt tilbake til gamle trakter, jeg har kjøpt huset som både mine besteforeldre og mamma har bodd i før meg. Det er utvilsomt et godt hjem, men jeg har likevel brukt de siste fire årene til å gjøre det til MITT hjem, til min nye lille families hjem. Et hjem der jeg kan tenne lys og synke sammen under ett teppe og bare være. Et sted der jeg kan tusle ned i stua i bare t-skjorte og truse før sola står opp, hånd i hånd med mine to små morgenfugler. Der gjester kan snuble inn uten å rette seg opp i ryggen. For et hjem skal være en god atmosfære å komme inn i, også for besøkende. Jeg har mange ganger sittet pertentlig på stolen i frykt for å søle, når jeg har vært gjest hos andre. Så utrolig mye hyggeligere det er å komme inn i et hjem der ingen kaffekopper er like, der du kan lene deg tilbake og krølle bena sammen under deg i sofaen. Det er et slikt hjem jeg vil ha. Innredningen jeg velger kan være med på å skape det, men den Missoni-puffen jeg ønsker meg hjelper ikke stort. Et fint hjem kan være et hyggelig hjem. Men et hyggelig hjem trenger ikke perfeksjon, det trenger personlighet og varme.

Nå er Kamille ute med sesongens interiørspesial. La deg inspirere av guider og inspirasjon i denne utgaven, men husk å tilføre en god dose sjarm og egenart. 

Bli abonnent: 8 utgaver + nydelig bolle fra Wik & Walsøe, kr 299*

Garderobe-detox

Den aller nyeste utgaven av Kamille. Og blusen fra den aller første daten!

Jeg husker hva jeg hadde på meg den dagen jeg begynte på videregående. Fullt denimantrekk og noen grusomme røde smykker. En choker, altså et kjede som går tett rundt halsen, med tre-fire rader med røde glinsende perler. Og røde fjærøredobber. Jeg følte meg så fin!

Jeg husker også hva jeg hadde på meg da jeg var på første date med mannen min. En litt gammeldags blondebluse fra All Saints og en utrolig stor og kjedelig svart boblejakke. Følte meg fin da jeg tok av meg jakka, i hvert fall.

Kamille Weekend: Meld deg på årets herligste jentetur!

Det ligger mange minner i klesposene jeg har pakket bort på loftet. Noen klær er jeg glad i bare fordi de er gode å ha på seg, men de aller fleste fordi de bringer tilbake gode assosiasjoner. Det kan bare være en følelse, en stemning i kroppen fra en kveld som var fin, da jeg hadde på meg nettopp den kjolen.

Det ligger også mye identitet i klær, den røde chokeren var helt riktig der og da, men aldri i verden om jeg hadde gått ut av døra med den i dag! Jeg tenker på mange måter at jeg ikke har noen utpreget stil, at jeg bare går i det jeg føler meg vel i, men når jeg graver litt dypere er det klart det ligger mer bak. Som at jeg gjerne vil være litt trendy, men absolutt ikke for trendy. At jeg vil være klassisk, men ikke for jålete. At jeg vil framstå avslappet, men ikke uflidd. Ørlite rocka, men fortsatt feminin. Også har jeg noen jeg inspireres av når det gjelder antrekk, og en av dem er Anine Bing, som du ser på forsiden av den nyeste utgaven av Kamille.

Sara Melinda: Slik legger du perfekte røde lepper

Anine har erobret verden med klesmerket sitt, og lever ut drømmen i Los Angeles. Stilen hennes treffer på alle punktene jeg har satt for meg selv, og tydeligvis for veldig mange andre også. Og noe av det beste med den, er at den er ganske konstant. Den skifter ikke fullstendig uttrykk etter sesong. Hun har holdt på ett uttrykk, og det tror jeg er noe av grunnen til at hun har lyktes. Ett uttrykk, det er det jeg vil ha i garderoben også. Så selv om jeg lar meg friste av noen høstnyheter, er det viktigste for meg denne høsten å rydde i garderoben. Den flyter over av plagg som jeg aldri går i. Jeg er sikker på at jeg kunne halvert den, og det ville bare gjort at jeg så flere muligheter. Tise, snart kommer det en stor ladning fra meg! Men den røde chokeren, den får bli. Noe må man beholde, bare for minnenes del.  

Bli abonnent: 8 utgaver + nydelig bolle fra Wik & Walsøe, kr 299*

Ikke goss deg over at det regner hos naboen

“Her er det 28 grader og strålende sol. Vi bader og koser oss!” Husker du tiden da vi faktisk sendte postkort i stor stil? Det hørte liksom med når vi var på ferie noe sted, vi kjøpte kort for å sende hjem til venner og familie. Og hva sto det på de kortene? Jo, det sto mest av alt noe om været og om hvor fantastisk fint vi hadde det. Så da satt vi der, på en solstol på stranda og skrev, og tenkte på at der hjemme er det sikkert ikke så fint som her. Der er det nok 10 grader kaldere og overskyet. Kanskje til og med regn. Så herlig vi har det her, vi som er her i dette nydelige varme været!

Snakk om å være usympatisk. Som om det ikke hadde vært like herlig å være på ferie om solen strålte hjemme også? 

Jeg tenkte en del på dette da jeg i starten av juni var på ferie på Mallorca. I Oslo kom det stadig nye varmerekorder og på Mallorca var det skiftende vær og slettes ikke den samme heten. Vi så det allerede før vi reiste, da vi sjekket værmeldingen. Hadde det gått an å avbestille ferien to dager før avreise, så er jeg ganske sikker på at vi hadde gjort det. 

Med sosiale medier er det sjeldnere og sjeldnere det ramler postkort ned i postkassene våre. Instagram og Facebook har tatt over mye av den samme funksjonen, nemlig som en plass for å skryte av hvor fint vi har det. Det er lite regnvær å finne i nyhetsfeeden min, uansett sett hvor grått det har vært. The sun always shines on Instagram. Naturlig nok, tenker jeg. Og ikke noe stort problem heller, så lenge vi minner oss selv om at ingen legger ut bilder av det øsende regnværet som stuer gamle og unge og svigers inne i en altfor trang hytte (ikke at det har vært så veldig mye regn å melde om akkurat i år). Men når du sitter der på den hytta og den irriterende onkelen som tar så mye plass, ikke sammenlign deg med alle andre og tro at sola skinner for dem. Og når skyene klarner og du kjenner den varme sanden under føttene, ikke sjekk yr og goss deg over at det regner hos naboen. Vær til stede der du er og i deg selv! Livet ditt blir ikke noe mindre fantastisk av at andre også har det nettopp fantastisk!

Og du, det ble noen regnbyger på Mallorca, men jeg sjekket ikke Oslo-været én eneste gang. Og ferien husker jeg med et stort smil! Takk og pris for at vi ikke fikk til å avbestille. 

Opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 10 – som er i butikk nå 🙂

Bli abonnent! Få et godt tilbud: 8 utgaver og clutch fra Lycke, kr 299*

Har du det bra, ser du bra ut

Jeg føler meg alltid finest om sommeren! Og jeg har lenge tenkt at det selvfølgelig handler om at jeg får ørlite farge i ansiktet. Jeg er ikke kjempeopptatt av å sole meg, men føler meg mer vel når den blåhvite huden min får et litt mer gyllent skjær. Men er det bare det som gjør susen? Er det bare derfor jeg føler meg ti ganger bedre når jeg står opp om morgenen nå enn midt i januar?

Det er flere faktorer som spiller inn, og som er helt annerledes om sommeren enn om vinteren. Blant annet kostholdet, i takt med at gradene stiger, synker inntaket av sukker og annen dårlig mat. Ser man bort ifra isspisingen frister det ikke like mye med sjokolade og snacks på denne tiden av året. Ei heller av tung og fet mat. Aldri spiser jeg så mye grønt som midt på sommeren! Jeg er naturligvis også mye mer ute, og ikke bare midt i sentrum mellom busser og biler, men ute i frisk luft i marka og til sjøs. I varmen trenger kroppen mer vann, men da drikker jeg også store mengder, og jeg tror ikke behovet nødvendigvis er tilsvarende mye mindre om vinteren. I tillegg unner jeg meg alltid en lang ferie! Jeg liker ikke å stykke opp sommerferien, men heller virkelig å kunne koble av i noen uker. Det fører til lavere skuldre og mindre stress, som igjen er bra for huden min. Så følelsen av å være sommerfin handler kanskje om mer enn litt solbrun hud, men faktisk også om både indre og ytre påkjenninger. Men den aller viktigste faktoren er at jeg er et skikkelig sommermenneske, jeg har det rett og slett bedre om sommeren. 

På grunn av jobben min blir jeg ofte spurt om tips og anbefalinger innen både trender og skjønnhet, og i denne utgaven har vi samlet det beste for glødende sommerhud i et eget blad-i-bladet i den nyeste utgaven av Kamille. Men skal jeg bare gi deg et tips, så er det å svare på dette spørsmålet: Når føler du deg finest? Eller enda enklere, når følte du deg fin sist? Sannsynligvis var det et øyeblikk eller en anledning der du hadde det bra! Når du har det bra, ser du bra ut. Da stråler du, og det preger både holdning, hud og hår. Og det finnes jo ikke noe finere, enn et bredt og ektefølt smil! Vær god mot deg selv, ta vare på deg selv, og omring deg med mennesker som gjør deg glad!