“Det er høytid for å stille urimelige krav til seg selv”

Det er straks et nytt år. Høytid for å stille urimelige krav til seg selv. Og uansett hvor mye jeg forteller meg selv at det der, det gidder jeg ikke å bruke energien min på, så gjør jeg det likevel et eller annet sted langt der inne. For bak lave og tilbakelente skuldre skjuler det seg et ønske om å perfeksjonere, om å gjøre mer av ditt og mindre datt. Om å slutte med noe og begynne med noe annet. Alt for å bli en slags superkvinne, som er verdens beste kjæreste og mamma, går i marka hver helg, trener x antall ganger i uka, imponerer på jobb, og lager all mat fra bunnen av.

Jeg brukte tenårene og mitt unge voksne liv på å forsøke å nå opp til det idealet, og de siste årene har jeg brukt på å overtale meg selv om at det er greit å feile. Forsøkt å overtale meg selv om at jeg ikke bryr meg. Nyttårsforsetter? Pytt, det driver jeg ikke med lenger … eller? Det er en del år siden jeg skrev ned en liste med prioriterte forsetter, men det betyr ikke at de ikke er der. De ligger der, langt inne i hjernebarken, og helt fra jeg spiser den siste resten av pepperkakehuset 2. januar, så skaper de ingenting annet enn dårlig samvittighet og en følelse av mislykkethet. Hva godt bringer egentlig disse forsettene med seg?

BLI MED PÅ KAMILLE WEEKEND: Book nå og få early bird-pris!

Så i år tenkte jeg, istedenfor å gå inn i en slags benektelse for meg selv, at jeg heller skal prøve en ny approach. Kanskje jeg faktisk skal finne fram penn og papir og skrive dem ned? Lage en liste med forsetter. Gode forsetter, som kan erstatte, eller i det minste motarbeide, de vonde som surrer der inne i underbevisstheten. En liste som kan se ut omtrent som dette:

1: Mer selvskryt! Jobbe aktivt for at den indre stemmen i hodet mitt er oppløftende og ikke nedbrytende, ved å fokusere på de tingene jeg gjør og får til, som jeg søren meg fortjener et lite klapp på skulderen for.

2: Være mer til stede og fokusert. Når jeg er på jobb grubler jeg på om jeg husket votter til barna i barnehagen, og når jeg er hjemme med familien min svarer jeg på mailer på telefonen. Å være mer konsentrert der jeg er, vil forhåpentligvis gi både mer kvalitetstid og effektive arbeidsdager.

3: Løft blikket! Kanskje det viktigste punktet på listen. Jeg dømmer ingen, jeg tenker altfor mye på bagateller om hvordan jeg er og framstår, men det finnes faktisk viktigere ting å bruke tankekapasitet på. Hadde vi samlet alle krefter brukt av mennesker på denne kloden til bekymring rundt eget speilbilde, så er jeg sikker på vi kunne løst både Palestina-konflikten, klimakrisen og kurert kreft allerede før påske.

Denne teksten er opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 17.

KAMILLE RETT I POSTKASSA: Få 8 utg. + lekkert armbånd for kr 299.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg