3 fra ønskelista

Her har året startet med opprydning, i skuffer og skap … og ikke minst i boden! Jeg har til og med sortert skruer i verktøykassa. Er riktignok en del som gjenstår andre steder, men jeg er på god vei til å oppfylle ønsket om å ha litt mer kontroll i 2019. Kontroll over tingene mine, og livet generelt. Det man oppdager når man rydder er at jo at man har vanvittig mye greier. Jeg trenger så godt som ingenting. Og det gir jo et lite dytt i retning av shoppestopp, eller i det minste en klar oppfordring til å tenke seg godt om før man kjøper noe nytt. Og hvis jeg skal tenke meg veldig godt om … Jo, da har jeg likevel lyst på disse tre favorittene fra ønskelista. Det var jo ikke alt som lå under treet.

Strikkegenser fra Gestuz, kr 1800. Skjørt fra Days Like This, kr 299. Neglelakk fra Nailberry i fargen decadence, kr 139. 

Psst … Akkurat nå får du dette superfine armbåndet som gave, hvis du blir abonnent! 8 utgaver for kr 299. Les mer her!

“Det er høytid for å stille urimelige krav til seg selv”

Det er straks et nytt år. Høytid for å stille urimelige krav til seg selv. Og uansett hvor mye jeg forteller meg selv at det der, det gidder jeg ikke å bruke energien min på, så gjør jeg det likevel et eller annet sted langt der inne. For bak lave og tilbakelente skuldre skjuler det seg et ønske om å perfeksjonere, om å gjøre mer av ditt og mindre datt. Om å slutte med noe og begynne med noe annet. Alt for å bli en slags superkvinne, som er verdens beste kjæreste og mamma, går i marka hver helg, trener x antall ganger i uka, imponerer på jobb, og lager all mat fra bunnen av.

Jeg brukte tenårene og mitt unge voksne liv på å forsøke å nå opp til det idealet, og de siste årene har jeg brukt på å overtale meg selv om at det er greit å feile. Forsøkt å overtale meg selv om at jeg ikke bryr meg. Nyttårsforsetter? Pytt, det driver jeg ikke med lenger … eller? Det er en del år siden jeg skrev ned en liste med prioriterte forsetter, men det betyr ikke at de ikke er der. De ligger der, langt inne i hjernebarken, og helt fra jeg spiser den siste resten av pepperkakehuset 2. januar, så skaper de ingenting annet enn dårlig samvittighet og en følelse av mislykkethet. Hva godt bringer egentlig disse forsettene med seg?

BLI MED PÅ KAMILLE WEEKEND: Book nå og få early bird-pris!

Så i år tenkte jeg, istedenfor å gå inn i en slags benektelse for meg selv, at jeg heller skal prøve en ny approach. Kanskje jeg faktisk skal finne fram penn og papir og skrive dem ned? Lage en liste med forsetter. Gode forsetter, som kan erstatte, eller i det minste motarbeide, de vonde som surrer der inne i underbevisstheten. En liste som kan se ut omtrent som dette:

1: Mer selvskryt! Jobbe aktivt for at den indre stemmen i hodet mitt er oppløftende og ikke nedbrytende, ved å fokusere på de tingene jeg gjør og får til, som jeg søren meg fortjener et lite klapp på skulderen for.

2: Være mer til stede og fokusert. Når jeg er på jobb grubler jeg på om jeg husket votter til barna i barnehagen, og når jeg er hjemme med familien min svarer jeg på mailer på telefonen. Å være mer konsentrert der jeg er, vil forhåpentligvis gi både mer kvalitetstid og effektive arbeidsdager.

3: Løft blikket! Kanskje det viktigste punktet på listen. Jeg dømmer ingen, jeg tenker altfor mye på bagateller om hvordan jeg er og framstår, men det finnes faktisk viktigere ting å bruke tankekapasitet på. Hadde vi samlet alle krefter brukt av mennesker på denne kloden til bekymring rundt eget speilbilde, så er jeg sikker på vi kunne løst både Palestina-konflikten, klimakrisen og kurert kreft allerede før påske.

Denne teksten er opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 17.

KAMILLE RETT I POSTKASSA: Få 8 utg. + lekkert armbånd for kr 299.

Si takk

Hvor ofte sier du egentlig takk? Altså, ikke for sånne småting, som at noen sender deg gulosten ved frokostbordet eller at noen spanderte en kopp kaffe. Men et ordentlig og ektefølt TAKK. For noen som har stilt opp for deg, gjort en forskjell i livet ditt eller strukket seg ekstra langt for at nettopp du skal ha det bra. For tårer spilt eller en hånd når du trengte den som mest. Det er rart at det er så vanskelig å si takk til dem som betyr mest, mens vi kaster rundt oss med det ordet til fremmede og tilfeldige i løpet av en helt vanlig dag.

En gave som varer: Gi bort abonnement på Kamille i julegave! 8 utgaver for kr 249.

Det går mot jul og jeg har lyst til å starte en bølge av takknemlighet, jeg har lyst til å oppfordre deg til å si takk til en som fortjener å høre det. Og i Kamille skal vi vie plass til å spre det, gi deg en kanal der du kan si det så høyt og klart at alle får det med seg. Hvem vil du si takk til? Send meg en e-post med bare to setninger eller en historie du vil dele, til [email protected] med «Takk» i emnefeltet, så skal vi sørge for at beskjeden når fram! (Pssst vi deler ingenting uten at du vet det, så bare send den mailen!)

Og jeg vil gjerne si takk selv og. Det er så mange som hadde fortjent å høre det, mannen min, familien min, min gode venninne Christina, jeg kunne nevnt en lang liste. Men akkurat her og nå er det en annen jeg vil trekke fram, en jeg ikke har pratet med på mange år.

Tusen takk, Wenche. Min barneskolelærer, gjennom seks år. Tusen takk for at du gjorde de viktige barneårene mine så trygge og gode. For at du sørget for at jeg hadde det bra, at miljøet i klassen var godt. Jeg var aldri blant de aller kuleste jentene i klassen, men jeg følte meg aldri utenfor av den grunn for du så meg, som jeg er, og det fikk meg til å føle at den personen var ganske ålreit. Du gjorde meg trygg, trygg til å ta egne valg. Trygg nok til å stole på meg selv, heller enn å etterligne venninner. Trygg nok til å velge annerledes, til å spille baryton i korpset og som den eneste fra Slemdal skole det året å velge «praktisk prosjekt-arbeid» framfor språk som valgfag for ungdomsskolen (selv om jeg ante at du mente jeg burde valgt tysk). Jeg vet ikke om du helt skjønner hvilken forskjell du gjorde for meg, og helt sikkert resten av klassen også. Og derfor har jeg lyst til å si takk. For de årene der er så innmari viktig, de skaper jo selve fundamentet. Og den tryggheten har jeg hatt med meg siden, når jeg har stått i stormen eller har måttet tre ut av komfortsonen. Den var med meg da jeg flyttet alene til Bodø for å studere journalistikk. Den var med meg da jeg dristet meg til å sette meg på lunsjbordet til det som i dag er mannen min. Og når jeg en kranglete ettermiddag tviler på om jeg er noe særlig god mamma i det hele tatt, så er det noe fint et sted der inni meg som sier meg at jeg egentlig er nettopp ganske ålreit akkurat som jeg er. Tusen takk for at du var der for meg og klassen gjennom hele barneskolen, for at du sang, tøyset og fjaste, og gjorde livet litt mindre alvorlig. Tusen takk. 

Daglige oppdateringer: Følg Kamille på Facebook

4 fra ønskelisten

Sen oktober, og jeg planlegger å la høststormene danse i skjørtet! Med en god genser (og en tynn ullstrømpebukse, naturligvis) er det ingen grunn til å pakke det vekk. Her er fire nye tilskudd på ønskelisten!

Votter og lue fra Syster P, kr 499 og kr 599. Skjørt fra Gestuz, kr 1499. Collegegenser fra Custommade, kr 999. Ankelstøvletter fra Bianco, kr 1200.

Julen starter nå …

Kjole fra Iben, kr 2499. Hårstrikk fra Glitter, kr 49. Julestjerne fra Ellos, kr 218.

Nå vel, så er det ikke jul helt ennå! Men i magasinverden er vi veldig klare for desember, og julemagasinet vårt er i salg nå – for at du skal kunne drømme deg bort og planlegge årets beste tid!

Les også: Jul med sukkulenter

Den første julepynten som kommer opp hjemme hos oss er adventsstjerna i kjøkkenvinduet. Jeg elsker å tusle ned en tidlig morgen og se hvordan lyset fra stjerna fyller mørket med et gyllent mønster. Lys har alt å si for stemning for min del, jeg har skyhøyt forbruk av stearinlys (det gjelder året rundt), og tenner gjerne opp også når jeg er alene i huset. Og levende lys har jo sin høytid i jula! Jeg tror også det er lysene som gjør at jeg elsker juletrær! Det er et skikkelig høydepunkt når hele gjengen vandrer av sted for å kjøpe årets juletre. Det skal være så høyt at stjerna er helt inntil taket, til min manns store frustrasjon det er jo han som skal bære treet hjem! Han er nok lykkelig over at vi flyttet fra den leiligheten med tre meter og seks centimeter under taket, og jeg lurer på om han fortsatt har litt vondt i ryggen etter å ha løftet den edelgranen helt opp til fjerde etasje. Den gang hadde vi ingen barnehagelaget juletrepynt som skulle henges på, jeg dekorerte hele treet kun med gullpynt. Det ble nok mitt livs stiligste tre, men likevel ikke det fineste. Det er noe helt eget med julekuler og pynt med litt historie i. Jeg har en kule som jeg husker fra jeg var liten, en som ser ut som en liten diskokule. Jeg kan huske hvordan storebroren min og jeg småkranglet over hvem som skulle få lov til å henge den på. Nå er det mine smågutter som får æren. Og de kommer med sine nye tilskudd. Malte små pappjuletrær og hjerter. Og jeg bryr meg fint lite om at det henger tett med kuler i deres høyde, minst to på hver gren. Selv om treet i seg selv helst skal være perfekt, så trenger ikke lenger pynten å være det. Heldigvis har jeg jo dessuten fortsatt full styring på de fem øverste lagene med grener. Og om ikke julestemningen har senket seg innen da, så kommer den utvilsomt i det øyeblikket jeg ser treet stå der og lyse kvelden før kvelden. 

PS: Treet ryker gjerne rett over nyttår, men den julestjerna, den beholder jeg så lenge jeg bare kan.

Kamille juleideer har 156 sider med deilig inspirasjon, alt fra pynt og gaver til matoppskrifter og strikk!

Bestill magasinet: Send SMS med Kamillejul18 til 2205 og få det rett i postkassa! (kr 89)

3, 2, 1, jul!

Tidlig morgen og frost på bakken, plutselig virker ikke jula så fjern likevel. Hos oss som jobber med magasiner begynner den en gang før sommeren, for når du begynner å kjenne at du så smått gleder deg til jul, må vi være klare med inspirasjonen du søker. Og vi vet at dere er mange som kommer i den modusen ganske tidlig, derfor er de første julemagasinene i butikkhyllene denne uka. Og særlig denne kalde søndagsmorgenen kjenner jeg at det kribler litt i julestrømpa. Det jeg gleder meg aller mest til er å henge opp adventstjernen i kjøkkenvinduet. Nå som det begynner å være mørkt på morgenkvisten er den så koselig å stå opp til. Og i Kamille juleideer har jeg funnet mål og mening for hele sukkulent-prosjektet mitt.

Les mer: Dyrk frem dine egne sukkulenter

Bare se her …

Nå blir det sukkulenter i alle varianter og fasonger for jula! En adventskrans skal jeg i hvert fall ha som mål å få til. Har du sett noe så fint?

Kamille juleideer har 156 sider med deilig inspirasjon, alt fra pynt og gaver til matoppskrifter og strikk!

Bestill magasinet: Send SMS med Kamillejul18 til 2205 og få det rett i postkassa! (kr 89)

Oss sukkulent-geeks i mellom

Av og til kaster jeg meg over rare prosjekter, som får mannen min til å riste på hodet. Det er ting han aldri vil fatte hvorfor jeg bruker tid på, men som jeg elsker! Han har lenge gått og ristet på hodet over avokadostenene som hviler i vannglassene i vinduskarmen, som jeg ALDRI får til å spire. Men jeg mister ikke motet, og nå har jeg hevet meg over nok et prosjekt jeg skal få til å gro. Jeg skal formere sukkulenter!

Les også: Hvorfor er det så vanskelig å nyte livet her og nå

Det skal visstnok være ganske enkelt, men vi får nå se. Steg én er å nappe forsiktig av bladene på sukkulenten. Det er viktig at de er hele, at det ikke blir igjen noen del av bladet på stammen. Jobb deg nedenfra og opp, helt til du har en bitteliten bukett igjen, denne klipper du av. Nå har du x antall blader, en avklipt stamme i jorden og en liten bukett. Alt skal brukes, alt skal bli nye sukkulenter!

Les også: 4 fra ønskelisten

Endene skal bli tørre, og det skal ta opptil én uke. Jeg har lagt dem på en avis, og følger spent med. Når de så er klare, legges bladene bare løst på jorda (helst en type med høy drenasje, som for eksempel kaktusjord), og du vil etterhvert se at det kommer frem røtter i enden. De vil slå rot og danne en helt ny plante, og du kan så nappe forsiktig ut det opprinnelige bladet.

Den lille buketten kan settes forsiktig ned i en potte med jord, og den avklipte stammen vil vokse seg til en ny plante. Ingenting går altså til spille. Ganske kult, ikke sant?

Jeg har til og med funnet en egen blogg om sukkulenter, som beskriver denne prosessen veldig greit, nemlig Needles & Leaves.

Lover å oppdatere hvordan dette faktisk går, uansett utfall … 🙂

Bli abonnent: 8 nr. og er nydelig armbånd til kr 299*

4 fra ønskelisten

Høsten er utvilsomt her og jeg har funnet frem lune favoritter fra boden. Jeg elsker å finne frem klærne jeg pakket vekk sist sesongen skiftet, noen av dem oppleves som nye, mens andre gir meg et gledelig gjensyn. Ingen grunn til å dra på shopping da … Eller, noen ønskekjøp er likevel på lista! Her er et par av dem:

1: Strikket hettegenser i nydelig farge fra Days Like This, kr 699.

2: Vide jeans gir et litt mer moderne uttrykk og disse som er svarte kan fungere som et alternativ til dressbuksen. Weekday, kr 500.

3: Kari Traa lanserte nylig en sneakerskolleksjon, og jeg forelsket meg helt i dette paret! Kr 999.

4: Denne vesken var elegant og kul på samme tid! ATP, kr 3200.

Les også: Når jeg bare … Hvorfor er det så vanskelig å sette pris på livet her og nå.

Sara Melinda: Glødgivende makeupfavoritter

Når jeg bare …

Når jeg bare blir ferdig med den oppussingen. Når jeg bare avslutter det prosjektet. Når jeg bare får litt ferie! Nå barna bare blir ørlite mer selvstendige. Når jeg bare blir kvitt den forkjølelsen. Når jeg bare …

Har du tenkt over hvor ofte du drømmer eller lengter mot noe som skal komme, noe som skal bli så fint. Er du lik meg, er det ganske hyppig. Det går vel ikke en dag uten at jeg ser for meg hvordan livet skal bli så mye bedre når jeg bare … Og når det ikke peker fram, så peker det tilbake. Alt var så mye enklere da det var sommer! Alt var så enkelt da jeg var yngre. Livet var så mye greiere før. Er det ikke rart hvordan vi aldri klarer å sette pris på hvordan vi har det akkurat nå! Det er som om vi er programmert til å se etter feil og mangler, og de er der jo de, bare vi ser nøye nok etter. Det er alltid noe uforløst potensial, noe som kan bli så mye bedre.

Når jeg blir eldre, eller kanskje bare om noen dager, skal du se jeg lengter tilbake til øyeblikk som dette. At jeg faktisk lengter tilbake til en periode i livet med så mye å gjøre på jobben at jeg må fram med pc-en både lørdag og søndag. Lengter til denne spesifikke kvelden med pøsende regn. En lørdag klokken elleve, da andre var ute og sosialiserte, mens jeg satt med hodet i skjermen. «Å være i 30-årene var fint», vil jeg tenke da, med små gutter som fortsatt likte å sitte på mammas fang og en så spennende tid på jobben. Og jeg vil tenke tilbake til denne kvelden da jeg satt med et lite glass rødvin og levende lys, inne i regnværet, og skrev denne teksten. Er det ikke rart hvordan avstand i tid fjerner alt det negative og beholder det gode? Selv regnet som pisker mot vinduene kommer jeg til å klare å se på som en viss sjarm.

Meld deg på Kamille-Weekend: Årets herligste jentetur

Og i grunnen, når jeg sitter her og tenker på det, så er det jo ganske koselig. Faktisk har jeg det ganske fint. Med mannen som ser en eller annen HBO-serie på sofaen ved siden av meg, småtrollene mine som sover godt i sengene sine, friske og raske er vi alle sammen også (bank i bordet). Det er nok noe vi alle bør øve oss på, det å forsøke å sette pris på hvordan vi har det akkurat nå. Det å være til stede i livet akkurat nå.

Jeg er heldig, jeg vet jeg har det ganske enkelt, problemene mine er for noen bagateller. Jeg har alltid latt meg imponere av hvordan noen mennesker, som går gjennom vanvittig tøffe perioder, kan være så utrolig positive. Akkurat som om livsgnisten deres brenner sterkere enn noen gang. At de klarer å sette pris på nettopp de små tingene, når det vonde herjer som verst. I den nyeste utgaven av utgaven snakker vi mye om alder og livsfaser, med et mål for øye; at du skal klare å nyte det livet du lever nå.

Er du 20 eller 70? Det spiller ingen rolle. Vis deg selv den respekten at du lener deg tilbake, lukker øynene og tenker på hva for en fantastisk bra dame du er … og hvis du kjenner etter er livet akkurat nå sannsynligvis ganske ålreit.

Les også: Et hyggelig hjem trenger ikke perfeksjon, det trenger personlighet

Bli abonnent: 8 utg + armbånd, kr 299*

Brighten and depuff

Etter en fantastisk men lang helg, var det litt tungt å stå opp til en ny uke. Heldigvis har jeg oppdaget et hemmelig våpen mot blåmandag – eller blå ringer, om du vil.

Bli abonnent: 8 utg + armbånd, kr 299*

Jeg kjøpte nemlig en øyekrem fra Origins-serien Ginzing, da jeg fløy hjem fra Berlin for noen uker siden. Og nå er jeg frelst! Kremen har ørlite fargeskjær og gjør definitivt susen for mitt trøtte tryne. Vips var mandagen litt mindre blå … under øynene i hvert fall.