Når jeg bare ...

Hvorfor er det så vanskelig å sette pris på livet, slik det er akkurat nå?

Når jeg bare blir ferdig med den oppussingen. Når jeg bare avslutter det prosjektet. Når jeg bare får litt ferie! Nå barna bare blir ørlite mer selvstendige. Når jeg bare blir kvitt den forkjølelsen. Når jeg bare ...

Har du tenkt over hvor ofte du drømmer eller lengter mot noe som skal komme, noe som skal bli så fint. Er du lik meg, er det ganske hyppig. Det går vel ikke en dag uten at jeg ser for meg hvordan livet skal bli så mye bedre når jeg bare ... Og når det ikke peker fram, så peker det tilbake. Alt var så mye enklere da det var sommer! Alt var så enkelt da jeg var yngre. Livet var så mye greiere før. Er det ikke rart hvordan vi aldri klarer å sette pris på hvordan vi har det akkurat nå! Det er som om vi er programmert til å se etter feil og mangler, og de er der jo de, bare vi ser nøye nok etter. Det er alltid noe uforløst potensial, noe som kan bli så mye bedre.

Når jeg blir eldre, eller kanskje bare om noen dager, skal du se jeg lengter tilbake til øyeblikk som dette. At jeg faktisk lengter tilbake til en periode i livet med så mye å gjøre på jobben at jeg må fram med pc-en både lørdag og søndag. Lengter til denne spesifikke kvelden med pøsende regn. En lørdag klokken elleve, da andre var ute og sosialiserte, mens jeg satt med hodet i skjermen. «Å være i 30-årene var fint», vil jeg tenke da, med små gutter som fortsatt likte å sitte på mammas fang og en så spennende tid på jobben. Og jeg vil tenke tilbake til denne kvelden da jeg satt med et lite glass rødvin og levende lys, inne i regnværet, og skrev denne teksten. Er det ikke rart hvordan avstand i tid fjerner alt det negative og beholder det gode? Selv regnet som pisker mot vinduene kommer jeg til å klare å se på som en viss sjarm.

Meld deg på Kamille-Weekend: Årets herligste jentetur

Og i grunnen, når jeg sitter her og tenker på det, så er det jo ganske koselig. Faktisk har jeg det ganske fint. Med mannen som ser en eller annen HBO-serie på sofaen ved siden av meg, småtrollene mine som sover godt i sengene sine, friske og raske er vi alle sammen også (bank i bordet). Det er nok noe vi alle bør øve oss på, det å forsøke å sette pris på hvordan vi har det akkurat nå. Det å være til stede i livet akkurat nå.

Jeg er heldig, jeg vet jeg har det ganske enkelt, problemene mine er for noen bagateller. Jeg har alltid latt meg imponere av hvordan noen mennesker, som går gjennom vanvittig tøffe perioder, kan være så utrolig positive. Akkurat som om livsgnisten deres brenner sterkere enn noen gang. At de klarer å sette pris på nettopp de små tingene, når det vonde herjer som verst. I den nyeste utgaven av utgaven snakker vi mye om alder og livsfaser, med et mål for øye; at du skal klare å nyte det livet du lever nå.

Er du 20 eller 70? Det spiller ingen rolle. Vis deg selv den respekten at du lener deg tilbake, lukker øynene og tenker på hva for en fantastisk bra dame du er ... og hvis du kjenner etter er livet akkurat nå sannsynligvis ganske ålreit.

Les også: Et hyggelig hjem trenger ikke perfeksjon, det trenger personlighet

Bli abonnent: 8 utg + armbånd, kr 299*

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar