Si takk

Hvor ofte sier du egentlig takk? Altså, ikke for sånne småting, som at noen sender deg gulosten ved frokostbordet eller at noen spanderte en kopp kaffe. Men et ordentlig og ektefølt TAKK. For noen som har stilt opp for deg, gjort en forskjell i livet ditt eller strukket seg ekstra langt for at nettopp du skal ha det bra. For tårer spilt eller en hånd når du trengte den som mest. Det er rart at det er så vanskelig å si takk til dem som betyr mest, mens vi kaster rundt oss med det ordet til fremmede og tilfeldige i løpet av en helt vanlig dag.

En gave som varer: Gi bort abonnement på Kamille i julegave! 8 utgaver for kr 249.

Det går mot jul og jeg har lyst til å starte en bølge av takknemlighet, jeg har lyst til å oppfordre deg til å si takk til en som fortjener å høre det. Og i Kamille skal vi vie plass til å spre det, gi deg en kanal der du kan si det så høyt og klart at alle får det med seg. Hvem vil du si takk til? Send meg en e-post med bare to setninger eller en historie du vil dele, til madeleine.strand@egmont.com med «Takk» i emnefeltet, så skal vi sørge for at beskjeden når fram! (Pssst vi deler ingenting uten at du vet det, så bare send den mailen!)

Og jeg vil gjerne si takk selv og. Det er så mange som hadde fortjent å høre det, mannen min, familien min, min gode venninne Christina, jeg kunne nevnt en lang liste. Men akkurat her og nå er det en annen jeg vil trekke fram, en jeg ikke har pratet med på mange år.

Tusen takk, Wenche. Min barneskolelærer, gjennom seks år. Tusen takk for at du gjorde de viktige barneårene mine så trygge og gode. For at du sørget for at jeg hadde det bra, at miljøet i klassen var godt. Jeg var aldri blant de aller kuleste jentene i klassen, men jeg følte meg aldri utenfor av den grunn for du så meg, som jeg er, og det fikk meg til å føle at den personen var ganske ålreit. Du gjorde meg trygg, trygg til å ta egne valg. Trygg nok til å stole på meg selv, heller enn å etterligne venninner. Trygg nok til å velge annerledes, til å spille baryton i korpset og som den eneste fra Slemdal skole det året å velge «praktisk prosjekt-arbeid» framfor språk som valgfag for ungdomsskolen (selv om jeg ante at du mente jeg burde valgt tysk). Jeg vet ikke om du helt skjønner hvilken forskjell du gjorde for meg, og helt sikkert resten av klassen også. Og derfor har jeg lyst til å si takk. For de årene der er så innmari viktig, de skaper jo selve fundamentet. Og den tryggheten har jeg hatt med meg siden, når jeg har stått i stormen eller har måttet tre ut av komfortsonen. Den var med meg da jeg flyttet alene til Bodø for å studere journalistikk. Den var med meg da jeg dristet meg til å sette meg på lunsjbordet til det som i dag er mannen min. Og når jeg en kranglete ettermiddag tviler på om jeg er noe særlig god mamma i det hele tatt, så er det noe fint et sted der inni meg som sier meg at jeg egentlig er nettopp ganske ålreit akkurat som jeg er. Tusen takk for at du var der for meg og klassen gjennom hele barneskolen, for at du sang, tøyset og fjaste, og gjorde livet litt mindre alvorlig. Tusen takk. 

Daglige oppdateringer: Følg Kamille på Facebook

4 fra ønskelisten

Sen oktober, og jeg planlegger å la høststormene danse i skjørtet! Med en god genser (og en tynn ullstrømpebukse, naturligvis) er det ingen grunn til å pakke det vekk. Her er fire nye tilskudd på ønskelisten!

Votter og lue fra Syster P, kr 499 og kr 599. Skjørt fra Gestuz, kr 1499. Collegegenser fra Custommade, kr 999. Ankelstøvletter fra Bianco, kr 1200.

Julen starter nå ...

Eller? Det er i hvert fall lov å begynne å drømme.

Kjole fra Iben, kr 2499. Hårstrikk fra Glitter, kr 49. Julestjerne fra Ellos, kr 218.

Nå vel, så er det ikke jul helt ennå! Men i magasinverden er vi veldig klare for desember, og julemagasinet vårt er i salg nå - for at du skal kunne drømme deg bort og planlegge årets beste tid!

Les også: Jul med sukkulenter

Den første julepynten som kommer opp hjemme hos oss er adventsstjerna i kjøkkenvinduet. Jeg elsker å tusle ned en tidlig morgen og se hvordan lyset fra stjerna fyller mørket med et gyllent mønster. Lys har alt å si for stemning for min del, jeg har skyhøyt forbruk av stearinlys (det gjelder året rundt), og tenner gjerne opp også når jeg er alene i huset. Og levende lys har jo sin høytid i jula! Jeg tror også det er lysene som gjør at jeg elsker juletrær! Det er et skikkelig høydepunkt når hele gjengen vandrer av sted for å kjøpe årets juletre. Det skal være så høyt at stjerna er helt inntil taket, til min manns store frustrasjon det er jo han som skal bære treet hjem! Han er nok lykkelig over at vi flyttet fra den leiligheten med tre meter og seks centimeter under taket, og jeg lurer på om han fortsatt har litt vondt i ryggen etter å ha løftet den edelgranen helt opp til fjerde etasje. Den gang hadde vi ingen barnehagelaget juletrepynt som skulle henges på, jeg dekorerte hele treet kun med gullpynt. Det ble nok mitt livs stiligste tre, men likevel ikke det fineste. Det er noe helt eget med julekuler og pynt med litt historie i. Jeg har en kule som jeg husker fra jeg var liten, en som ser ut som en liten diskokule. Jeg kan huske hvordan storebroren min og jeg småkranglet over hvem som skulle få lov til å henge den på. Nå er det mine smågutter som får æren. Og de kommer med sine nye tilskudd. Malte små pappjuletrær og hjerter. Og jeg bryr meg fint lite om at det henger tett med kuler i deres høyde, minst to på hver gren. Selv om treet i seg selv helst skal være perfekt, så trenger ikke lenger pynten å være det. Heldigvis har jeg jo dessuten fortsatt full styring på de fem øverste lagene med grener. Og om ikke julestemningen har senket seg innen da, så kommer den utvilsomt i det øyeblikket jeg ser treet stå der og lyse kvelden før kvelden. 

PS: Treet ryker gjerne rett over nyttår, men den julestjerna, den beholder jeg så lenge jeg bare kan.

Kamille juleideer har 156 sider med deilig inspirasjon, alt fra pynt og gaver til matoppskrifter og strikk!

Bestill magasinet: Send SMS med Kamillejul18 til 2205 og få det rett i postkassa! (kr 89)

3, 2, 1, jul!

Tidlig morgen og frost på bakken, plutselig virker ikke jula så fjern likevel. Hos oss som jobber med magasiner begynner den en gang før sommeren, for når du begynner å kjenne at du så smått gleder deg til jul, må vi være klare med inspirasjonen du søker. Og vi vet at dere er mange som kommer i den modusen ganske tidlig, derfor er de første julemagasinene i butikkhyllene denne uka. Og særlig denne kalde søndagsmorgenen kjenner jeg at det kribler litt i julestrømpa. Det jeg gleder meg aller mest til er å henge opp adventstjernen i kjøkkenvinduet. Nå som det begynner å være mørkt på morgenkvisten er den så koselig å stå opp til. Og i Kamille juleideer har jeg funnet mål og mening for hele sukkulent-prosjektet mitt.

Les mer: Dyrk frem dine egne sukkulenter

Bare se her ...

Nå blir det sukkulenter i alle varianter og fasonger for jula! En adventskrans skal jeg i hvert fall ha som mål å få til. Har du sett noe så fint?

Kamille juleideer har 156 sider med deilig inspirasjon, alt fra pynt og gaver til matoppskrifter og strikk!

Bestill magasinet: Send SMS med Kamillejul18 til 2205 og få det rett i postkassa! (kr 89)

Oss sukkulent-geeks i mellom

Av og til kaster jeg meg over rare prosjekter, som får mannen min til å riste på hodet. Det er ting han aldri vil fatte hvorfor jeg bruker tid på, men som jeg elsker! Han har lenge gått og ristet på hodet over avokadostenene som hviler i vannglassene i vinduskarmen, som jeg ALDRI får til å spire. Men jeg mister ikke motet, og nå har jeg hevet meg over nok et prosjekt jeg skal få til å gro. Jeg skal formere sukkulenter!

Les også: Hvorfor er det så vanskelig å nyte livet her og nå

Det skal visstnok være ganske enkelt, men vi får nå se. Steg én er å nappe forsiktig av bladene på sukkulenten. Det er viktig at de er hele, at det ikke blir igjen noen del av bladet på stammen. Jobb deg nedenfra og opp, helt til du har en bitteliten bukett igjen, denne klipper du av. Nå har du x antall blader, en avklipt stamme i jorden og en liten bukett. Alt skal brukes, alt skal bli nye sukkulenter!

Les også: 4 fra ønskelisten

Endene skal bli tørre, og det skal ta opptil én uke. Jeg har lagt dem på en avis, og følger spent med. Når de så er klare, legges bladene bare løst på jorda (helst en type med høy drenasje, som for eksempel kaktusjord), og du vil etterhvert se at det kommer frem røtter i enden. De vil slå rot og danne en helt ny plante, og du kan så nappe forsiktig ut det opprinnelige bladet.

Den lille buketten kan settes forsiktig ned i en potte med jord, og den avklipte stammen vil vokse seg til en ny plante. Ingenting går altså til spille. Ganske kult, ikke sant?

Jeg har til og med funnet en egen blogg om sukkulenter, som beskriver denne prosessen veldig greit, nemlig Needles & Leaves.

Lover å oppdatere hvordan dette faktisk går, uansett utfall ... :-)

Bli abonnent: 8 nr. og er nydelig armbånd til kr 299*

4 fra ønskelisten

Jeg elsker kombinasjonen burgunder og rosa!

Høsten er utvilsomt her og jeg har funnet frem lune favoritter fra boden. Jeg elsker å finne frem klærne jeg pakket vekk sist sesongen skiftet, noen av dem oppleves som nye, mens andre gir meg et gledelig gjensyn. Ingen grunn til å dra på shopping da ... Eller, noen ønskekjøp er likevel på lista! Her er et par av dem:

1: Strikket hettegenser i nydelig farge fra Days Like This, kr 699.

2: Vide jeans gir et litt mer moderne uttrykk og disse som er svarte kan fungere som et alternativ til dressbuksen. Weekday, kr 500.

3: Kari Traa lanserte nylig en sneakerskolleksjon, og jeg forelsket meg helt i dette paret! Kr 999.

4: Denne vesken var elegant og kul på samme tid! ATP, kr 3200.

Les også: Når jeg bare ... Hvorfor er det så vanskelig å sette pris på livet her og nå.

Sara Melinda: Glødgivende makeupfavoritter

Når jeg bare ...

Hvorfor er det så vanskelig å sette pris på livet, slik det er akkurat nå?

Når jeg bare blir ferdig med den oppussingen. Når jeg bare avslutter det prosjektet. Når jeg bare får litt ferie! Nå barna bare blir ørlite mer selvstendige. Når jeg bare blir kvitt den forkjølelsen. Når jeg bare ...

Har du tenkt over hvor ofte du drømmer eller lengter mot noe som skal komme, noe som skal bli så fint. Er du lik meg, er det ganske hyppig. Det går vel ikke en dag uten at jeg ser for meg hvordan livet skal bli så mye bedre når jeg bare ... Og når det ikke peker fram, så peker det tilbake. Alt var så mye enklere da det var sommer! Alt var så enkelt da jeg var yngre. Livet var så mye greiere før. Er det ikke rart hvordan vi aldri klarer å sette pris på hvordan vi har det akkurat nå! Det er som om vi er programmert til å se etter feil og mangler, og de er der jo de, bare vi ser nøye nok etter. Det er alltid noe uforløst potensial, noe som kan bli så mye bedre.

Når jeg blir eldre, eller kanskje bare om noen dager, skal du se jeg lengter tilbake til øyeblikk som dette. At jeg faktisk lengter tilbake til en periode i livet med så mye å gjøre på jobben at jeg må fram med pc-en både lørdag og søndag. Lengter til denne spesifikke kvelden med pøsende regn. En lørdag klokken elleve, da andre var ute og sosialiserte, mens jeg satt med hodet i skjermen. «Å være i 30-årene var fint», vil jeg tenke da, med små gutter som fortsatt likte å sitte på mammas fang og en så spennende tid på jobben. Og jeg vil tenke tilbake til denne kvelden da jeg satt med et lite glass rødvin og levende lys, inne i regnværet, og skrev denne teksten. Er det ikke rart hvordan avstand i tid fjerner alt det negative og beholder det gode? Selv regnet som pisker mot vinduene kommer jeg til å klare å se på som en viss sjarm.

Meld deg på Kamille-Weekend: Årets herligste jentetur

Og i grunnen, når jeg sitter her og tenker på det, så er det jo ganske koselig. Faktisk har jeg det ganske fint. Med mannen som ser en eller annen HBO-serie på sofaen ved siden av meg, småtrollene mine som sover godt i sengene sine, friske og raske er vi alle sammen også (bank i bordet). Det er nok noe vi alle bør øve oss på, det å forsøke å sette pris på hvordan vi har det akkurat nå. Det å være til stede i livet akkurat nå.

Jeg er heldig, jeg vet jeg har det ganske enkelt, problemene mine er for noen bagateller. Jeg har alltid latt meg imponere av hvordan noen mennesker, som går gjennom vanvittig tøffe perioder, kan være så utrolig positive. Akkurat som om livsgnisten deres brenner sterkere enn noen gang. At de klarer å sette pris på nettopp de små tingene, når det vonde herjer som verst. I den nyeste utgaven av utgaven snakker vi mye om alder og livsfaser, med et mål for øye; at du skal klare å nyte det livet du lever nå.

Er du 20 eller 70? Det spiller ingen rolle. Vis deg selv den respekten at du lener deg tilbake, lukker øynene og tenker på hva for en fantastisk bra dame du er ... og hvis du kjenner etter er livet akkurat nå sannsynligvis ganske ålreit.

Les også: Et hyggelig hjem trenger ikke perfeksjon, det trenger personlighet

Bli abonnent: 8 utg + armbånd, kr 299*

Brighten and depuff

Etter en fantastisk men lang helg, var det litt tungt å stå opp til en ny uke. Heldigvis har jeg oppdaget et hemmelig våpen mot blåmandag - eller blå ringer, om du vil.

Bli abonnent: 8 utg + armbånd, kr 299*

Jeg kjøpte nemlig en øyekrem fra Origins-serien Ginzing, da jeg fløy hjem fra Berlin for noen uker siden. Og nå er jeg frelst! Kremen har ørlite fargeskjær og gjør definitivt susen for mitt trøtte tryne. Vips var mandagen litt mindre blå ... under øynene i hvert fall.

For en helg!

Trær og topper fyker forbi utenfor vinduet. Jeg sitter på toget hjem fra Kamille-Weekend på Vestlia Resort, Geilo. For en helg det har vært!

Vi kom opp torsdag ettermiddag og siden det har det gått i ett. Vi har hørt foredrag og innslag fra så mange inspirerende damer! Det har vært en helg med nye perspektiv, åpne og ærlige samtaler, MYE latter, god mat, godt i glasset og fantastisk feststemning. (Kan anbefale å sjekke ut storyen på Kamilles Instagram, om du er nysgjerrig på hvordan en slik helg er.) Det eneste jeg ikke fikk med meg, som jeg gjerne skulle ha fått til, var å delta på noen treningsøkter. Men man kan ikke få til alt, når man tross alt er på jobb.

Aller mest inntrykk gjorde Jannecke Weeden som så åpen fortalte om sin barndom og livet med frykt og angst. «Livet er for pyser, også» kalte hun foredraget sitt, men Jannecke må være en av de sterkeste blant oss. Det var første gang hun holdt foredraget, men jeg er helt sikker på at det kommer til å leve videre utenfor Kamille-scenen.

Nå er det bare å telle ned til en ny runde med Kamille-Weekend i Tromsø! ... men aller først skal jeg ta meg en iskald cola her på toget, og kanskje en liten blund, for det er jommen ganske slitsomt å ha det så gøy!

Meld deg på Kamille-Weekend: Årets herligste jentetur

Her kommer et lite bildedryss fra en helgen:

Hjemme og slenger

Nå har jeg satt på ovnene. Det begynner å bli kaldt og jeg krøller meg sammen under teppet og fyrer i peisen. Det er den tiden av året da jeg begynner å fundere på om vi trenger ny sofa eller om den veggen skulle blitt malt. Heldigvis kan mye gjøres med små grep, det handler jo bare om å gjøre det koselig. Noen nye puter i sofaen, flere grønne planter (jeg elsker grønne planter!) og massevis av tente lys. Og en god bok og myke klær, selvfølgelig.

Her er høstens uniform, for hjemmesleng altså. Og duften av hjemme + drømmepuffen!

Bli abonnent: 8 utgaver og et kjempefint armbånd, kr 299*

Genser fra H&M, kr 399. Myk treningstights og topp, som er vel så bra for avslapning, kr 229 per del. Puff fra Missoni, kr 3400. Rituals interiørparfyme, kr 275.

Bare blåbær

Det ble ikke akkurat bøtter og spann, men vi kom hjem med akkurat nok blåbær til å lage muffins! Stor stas for små og store bærplukkere, som trosset regnet og tuslet ut i marka. Det er helt utrolig hvor mye blåbærlyng det er! Og selv om det var mange spor av ivrige bærplukkere, som etterlater lyngen som nakne stilker, var det fortsatt noen fine tuer å finne, om vi bare gikk noen meter ut fra stien.

Kamille Weekend: Årets herligste jentetur!

Klassiske blåbærmuffins

2 egg

1,5 dl sukker

75 g smeltet smør

0,5 dl melk

3 dl hvetemel

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

2 dl blåbær

Visp eggedosis av egg og sukker. Smelt smøret og rør i sammen med melken. Bland hvetemel, bakepulver og vaniljesukker i en bolle, før du blander alt sammen. Rør tilslutt inn blåbærene. Fordel i 12-15 muffinsformer og stel i 12 minutter på 225 grader.

Et hyggelig hjem trenger ikke perfeksjon, det trenger personlighet

Så utrolig mye hyggeligere det er å komme inn i et hjem der ingen kaffekopper er like, der du kan lene deg tilbake og krølle bena sammen under deg i sofaen. Det er et slikt hjem jeg vil ha.

Min favorittplass i huset! Med masse herlig lys fra et stort vindu.

Det er forskjell på hvilken energi ulike hjem har. På hvordan de er å være i. Jeg husker en hybel jeg bodde på, der jeg aldri fant meg ordentlig til rette. Uansett hvor mange ganger jeg ommøblerte de få kvadratmeterne, så ble det liksom ikke bra. Det var ikke et hjem der jeg kunne senke skuldrene og koble av. Ikke at jeg direkte mistrivdes, men jeg har definitivt sovet bedre andre steder.

Kamille Weekend:Meld deg på årets herligste jentetur!

Da jeg siden kjøpte min første leilighet, en liten toroms på Sagene, var jeg veldig usikker på om jeg ville kunne slå meg til ro. Den lå midt i et gatekryss, en fordrukken mann snorket i trappeoppgangen titt og ofte, og jeg kunne høre naboparet både krangle og gjøre mer hyggelige ting gjennom veggen. Men det tok ikke så lang tid før de små kvadratmeterne ble til et hjem. Før leiligheten ble min trygge lille hule. Den var ikke stor, men den hadde stukkatur og peis, og hvis jeg satte meg på kjøkkenbenken kunne jeg hvile hodet mot vinduet og se regndråpene danse nedover ruten.

Da jeg solgte den var jeg helt fortvilet, for den personen jeg ønsket å selge til ble overbydd av en jeg slettes ikke kunne se for meg i mitt hjem. Men jeg ble snakket fra å selge min kjære leilighet til noe som helst annet enn høystbydende.

Les også: Hvorfor jeg hater å gå til frisøren

To bostedsadresser senere har jeg vendt tilbake til gamle trakter, jeg har kjøpt huset som både mine besteforeldre og mamma har bodd i før meg. Det er utvilsomt et godt hjem, men jeg har likevel brukt de siste fire årene til å gjøre det til MITT hjem, til min nye lille families hjem. Et hjem der jeg kan tenne lys og synke sammen under ett teppe og bare være. Et sted der jeg kan tusle ned i stua i bare t-skjorte og truse før sola står opp, hånd i hånd med mine to små morgenfugler. Der gjester kan snuble inn uten å rette seg opp i ryggen. For et hjem skal være en god atmosfære å komme inn i, også for besøkende. Jeg har mange ganger sittet pertentlig på stolen i frykt for å søle, når jeg har vært gjest hos andre. Så utrolig mye hyggeligere det er å komme inn i et hjem der ingen kaffekopper er like, der du kan lene deg tilbake og krølle bena sammen under deg i sofaen. Det er et slikt hjem jeg vil ha. Innredningen jeg velger kan være med på å skape det, men den Missoni-puffen jeg ønsker meg hjelper ikke stort. Et fint hjem kan være et hyggelig hjem. Men et hyggelig hjem trenger ikke perfeksjon, det trenger personlighet og varme.

Nå er Kamille ute med sesongens interiørspesial. La deg inspirere av guider og inspirasjon i denne utgaven, men husk å tilføre en god dose sjarm og egenart. 

Bli abonnent: 8 utgaver + nydelig bolle fra Wik & Walsøe, kr 299*

Mamma er på jobbreise

Lørdag stod jeg i kassakøen på IKEA med to små gutter som la seg ned på og hamret i gulvet. Og en mann som rev seg i håret. Selv var jeg mest irritert på meg selv som i naiv tro hadde tenkt at joda, det går sikkert helt greit å ta med hele familien på IKEA en lørdag formiddag. I det øyeblikket begynte jeg å glede meg til mandag morgen og tre dagers jobbreise til Berlin.

Nå sitter jeg på flyet og undrer meg over hvor uendelig sakte tiden går. Jeg vil bare hjem! Hjem til gjengen min. Hjem til to gutter jeg nesten håper vil vekke meg i natt, slik at de kan komme og legge seg ved siden av meg. Jeg nesten håper at jeg blir liggende der på de 20 tilmålte centimeterne, mens de breier seg ut i stjerneformasjon ved siden av meg. Håper jeg blir liggende der og kjenne pusten deres en liten centimeter unna fjeset mitt.

Det er rart hvordan den kommer snikende, hjemlengselen. Først i små bølger, når jeg tenker på hva de gjør der hjemme, eller når mannen sender bilde av to glade gutter med barnehagesekkene på. Så som litt større dønninger, som når du er dum nok til å ringe hjem med FaceTime. «Mammaaaaa!» Det svir i øynene mens jeg forsøker å holde en positiv tone ... før jeg blir desperat: «Mamma skal kjøpe med en gave hjem til dere.» Stillhet. «Og godteri.»

Så nå sitter jeg her på flyet, med to like Playmo Secret Agent-biler, med utbrettbare vinger og rakettskytere, i håndbagasjen. Det hjelper null niks ingenting på hjemlengselen. Det er ikke lenger bølger, det er fullstendig oversvømmelse. Er det ikke rart at jo nærmere man er å komme hjem, dess sterkere blir disse følelsene. Flyet går inn for landing. Endelig! Snart hjemme nå. Snart kan jeg snike meg inn på rommene deres og se dem sove.

De er så fine når de sover.

Gi meg 15 minutter med morgenlogistikk, så er hjemlengselen kurert og jeg lengter tilbake til hotellfrokost.

Les også: Mine ønskekjøp akkurat nå

Kamille Weekend:Meld deg på årets herligste jentetur!

FIRE FAVORITTER

Mine ønskekjøp akkurat nå.

Ja, jeg vet jeg nettopp har skrevet om garderobedetox! Og jeg tror virkelig det jeg skriver om at en garderobe med få plagg kan gi flere muligheter enn en med få ... Men, hvis jeg kvitter meg med mye, så er det kanskje likevel plass til noe nytt?

Kamille Weekend: Meld deg på årets herligste jentetur!

Er det lov å si at det er litt deilig med kjøligere hver? Å kunne krype inn i en god genser, eller bare føle seg litt ... påkledd. Sommerferieuniformen med shorts og t-skjorte er jo ikke akkurat kjempespennende. Her er noen av plaggene jeg gjerne skulle hatt i høstgarderoben. (Blant de svært få som skal få lov til å være der, altså ;))

1: Smykke fra Syster P, kr 499. 2: Skjørt fra Custommade, kr 1399. 3: Genser fra Hallhuber, kr 799. 4: Veske fra Hallhuber, kr 499.

Bli abonnent: 8 utgaver + nydelig bolle fra Wik & Walsøe, kr 299*

Garderobe-detox

Færre plagg vil sannsynligvis bare gi flere muligheter!

Den aller nyeste utgaven av Kamille. Og blusen fra den aller første daten!

Jeg husker hva jeg hadde på meg den dagen jeg begynte på videregående. Fullt denimantrekk og noen grusomme røde smykker. En choker, altså et kjede som går tett rundt halsen, med tre-fire rader med røde glinsende perler. Og røde fjærøredobber. Jeg følte meg så fin!

Jeg husker også hva jeg hadde på meg da jeg var på første date med mannen min. En litt gammeldags blondebluse fra All Saints og en utrolig stor og kjedelig svart boblejakke. Følte meg fin da jeg tok av meg jakka, i hvert fall.

Kamille Weekend: Meld deg på årets herligste jentetur!

Det ligger mange minner i klesposene jeg har pakket bort på loftet. Noen klær er jeg glad i bare fordi de er gode å ha på seg, men de aller fleste fordi de bringer tilbake gode assosiasjoner. Det kan bare være en følelse, en stemning i kroppen fra en kveld som var fin, da jeg hadde på meg nettopp den kjolen.

Det ligger også mye identitet i klær, den røde chokeren var helt riktig der og da, men aldri i verden om jeg hadde gått ut av døra med den i dag! Jeg tenker på mange måter at jeg ikke har noen utpreget stil, at jeg bare går i det jeg føler meg vel i, men når jeg graver litt dypere er det klart det ligger mer bak. Som at jeg gjerne vil være litt trendy, men absolutt ikke for trendy. At jeg vil være klassisk, men ikke for jålete. At jeg vil framstå avslappet, men ikke uflidd. Ørlite rocka, men fortsatt feminin. Også har jeg noen jeg inspireres av når det gjelder antrekk, og en av dem er Anine Bing, som du ser på forsiden av den nyeste utgaven av Kamille.

Sara Melinda: Slik legger du perfekte røde lepper

Anine har erobret verden med klesmerket sitt, og lever ut drømmen i Los Angeles. Stilen hennes treffer på alle punktene jeg har satt for meg selv, og tydeligvis for veldig mange andre også. Og noe av det beste med den, er at den er ganske konstant. Den skifter ikke fullstendig uttrykk etter sesong. Hun har holdt på ett uttrykk, og det tror jeg er noe av grunnen til at hun har lyktes. Ett uttrykk, det er det jeg vil ha i garderoben også. Så selv om jeg lar meg friste av noen høstnyheter, er det viktigste for meg denne høsten å rydde i garderoben. Den flyter over av plagg som jeg aldri går i. Jeg er sikker på at jeg kunne halvert den, og det ville bare gjort at jeg så flere muligheter. Tise, snart kommer det en stor ladning fra meg! Men den røde chokeren, den får bli. Noe må man beholde, bare for minnenes del.  

Bli abonnent: 8 utgaver + nydelig bolle fra Wik & Walsøe, kr 299*

«Du har ekstremt tørt hår»

Det er ikke bare gressplenen som har tørket ut i sommer, det har sveisen også. Det fikk jeg så til se grader bekreftet da jeg var hos frisøren nylig. Jeg liker egentlig ikke å gå til frisøren, jeg får alltid kritikk for hvordan jeg (ikke) ivaretar lokkene og blir alltid overtalt til å kjøpe en haug dyre produkter. Produkter jeg ikke trenger, produkter som koster en dullion. Denne gangen var intet unntak.

«Du har ekstremt tørt hår.»

Joda så, neida.

Og like etter stod jeg i kassa med nok et nytt hårprodukt i en pose. Som om ordene «nei, takk» er komplett umulig å få ut.

«Hadet da.»

«Ikke la det gå like lang tid til neste time da ...», vinker frisøren.

Hårkrem hadde jeg fått med meg denne gangen. Som en bodylotion til håret, sa frisøren. Jeg var skeptisk til tusen, jeg har aldri vært spesielt begeistret for leave in-produkter. Men hårkrem, det er tingen altså, for folk med så ekstremt tørt hår som meg. Nå har jeg brukt den av og på i noen uker, og håret blir supermykt og lettere håndterlig. Så denne gangen var det kanskje ikke sååå dumt da ... Gud, så irriterende når kritikerne har rett.

Andre som har erfaringer med hårkrem?

Sensommersådd

I dag kom de endelig! Frøene jeg bestilte etter å ha vært på mitt første kjøkkenhagekurs på Bygdø kongsgård. Ett av poengene jeg plukket med meg derfra var nemlig at sesongen langt ifra er over! Det er fortsatt muligheter for å dyrke, hvis du får frøene i jorden ganske raskt nå. Mange arter vil også bli bedre nå, når sola ikke står like høyt på himmelen. I sommer har for eksempel alle urtene mine gått rett i blomst! Da blir de ikke like delikate å bruke i maten lenger. Og årsaken til at de blomstret så raskt var mange timer med sterk sol. Nå er soltimer færre og vi kan få bedre resultat!

I ettermiddag raste jeg rett opp på posten for å hente frøene, alt for å få dem i jorda så fort som mulig. Så hva er jeg brukt kvelden på? Å så, selvfølgelig.

Bli abonnent: 8 utgaver + nydelig bolle fra Wik & Walsøe, kr 299*

Jeg endte med tre ulike frø, spinat, ruccola og reddik. De skal alle kunne rekke å vokse og gro før vinteren kommer. Spinaten tåler til og med noen kuldegrader!

Kamille Weekend: Meld deg på årets herligste jentetur!

Og et lite tips på tampen! Spinatfrøene kan til og med legges i jorda rett før frosten kommer, så vil de spire tidlig på våren.

Jada, skikkelig bitt av hagebasillen her, altså! ;-)

PS: Det kommer stadig nye tomater i min lille kjøkkenhage. Så søte og gode!

Les også: Veganerutfordringen - dagen derpå

Ikke goss deg over at det regner hos naboen

"Her er det 28 grader og strålende sol. Vi bader og koser oss!" Husker du tiden da vi faktisk sendte postkort i stor stil? Det hørte liksom med når vi var på ferie noe sted, vi kjøpte kort for å sende hjem til venner og familie. Og hva sto det på de kortene? Jo, det sto mest av alt noe om været og om hvor fantastisk fint vi hadde det. Så da satt vi der, på en solstol på stranda og skrev, og tenkte på at der hjemme er det sikkert ikke så fint som her. Der er det nok 10 grader kaldere og overskyet. Kanskje til og med regn. Så herlig vi har det her, vi som er her i dette nydelige varme været!

Snakk om å være usympatisk. Som om det ikke hadde vært like herlig å være på ferie om solen strålte hjemme også? 

Jeg tenkte en del på dette da jeg i starten av juni var på ferie på Mallorca. I Oslo kom det stadig nye varmerekorder og på Mallorca var det skiftende vær og slettes ikke den samme heten. Vi så det allerede før vi reiste, da vi sjekket værmeldingen. Hadde det gått an å avbestille ferien to dager før avreise, så er jeg ganske sikker på at vi hadde gjort det. 

Med sosiale medier er det sjeldnere og sjeldnere det ramler postkort ned i postkassene våre. Instagram og Facebook har tatt over mye av den samme funksjonen, nemlig som en plass for å skryte av hvor fint vi har det. Det er lite regnvær å finne i nyhetsfeeden min, uansett sett hvor grått det har vært. The sun always shines on Instagram. Naturlig nok, tenker jeg. Og ikke noe stort problem heller, så lenge vi minner oss selv om at ingen legger ut bilder av det øsende regnværet som stuer gamle og unge og svigers inne i en altfor trang hytte (ikke at det har vært så veldig mye regn å melde om akkurat i år). Men når du sitter der på den hytta og den irriterende onkelen som tar så mye plass, ikke sammenlign deg med alle andre og tro at sola skinner for dem. Og når skyene klarner og du kjenner den varme sanden under føttene, ikke sjekk yr og goss deg over at det regner hos naboen. Vær til stede der du er og i deg selv! Livet ditt blir ikke noe mindre fantastisk av at andre også har det nettopp fantastisk!

Og du, det ble noen regnbyger på Mallorca, men jeg sjekket ikke Oslo-været én eneste gang. Og ferien husker jeg med et stort smil! Takk og pris for at vi ikke fikk til å avbestille. 

Opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 10 - som er i butikk nå :-)

Bli abonnent! Få et godt tilbud: 8 utgaver og clutch fra Lycke, kr 299*

Veganerutfordringen - dagen derpå

Jeg har lært mye av å leve 22 dager som veganer. Selvfølgelig om kosthold, matvarer og miljø, men minst like mye om meg selv og holdningene man møter rundt forbi om å ta et slikt valg.

Det er utrolig mange som har spesifikke kosthold i 2018, så mange at det gjøres litt narr av. For å invitere på middag har jo aldri vært vanskeligere! Det er mange årsaker som avgjør hva forskjellige mennesker kan og ikke kan spise. Det kan handle om religion, eller om allergier til intoleranser, om ønske om å justere vekt eller bygge muskler, og det kan handle om dyrevelferd eller miljø. Jeg har aldri fulgt dietter eller valgt å ta spesielle hensyn. Jeg har nok heller ikke hatt et spesielt sunt kosthold, men levd etter filosofien om at variasjon er det viktigste. Gjennom livet har jeg hatt et litt inkonsekvent forhold til bærekraft og økologisk mat. I studietiden min var det helt uaktuelt å kjøpe de økologiske eggene på butikken, rett og slett fordi alt handlet om pris. I dag er det ikke avgjørende om det koster noen få kroner mer, og prisforskjellene har dessuten blitt mye mindre gjennom årene. Nå forsøker jeg å velge mat som er kortreist og merket som økologisk, tilbudet er økende, men det er fremdeles ikke veldig mye å skryte av på den lokale Coopen.

Et grønt liv er et godt liv, det er en filosofi jeg tror på. En gang i tiden måtte du kjøre rare biler og drikke dårlig vin for å ta bevisste valg som forbruker. I dag er noen av polets beste viner grønne, de råeste bilene kjører på batteri - og for ikke å snakke om er de beste hudpleieproduktene rene og de fineste kleskolleksjonene bærekraftig produsert. Utviklingen går i riktig retning, og det gjelder også for maten vi spiser. Å ta veganerutfordringen, som er 22 dager på plantebasert kost, for ti år siden hadde sannsynligvis vært både kjedelig og veldig krevende. Nå finnes det så mange grønne alternativer, selv i en helt vanlig nærbutikk, at det er ganske enkelt. De siste ukene har jeg testet en rekke av disse produktene, mye av det er ganske bra, men fortsatt finnes det mange substituttprodukter som jeg helst ikke vil ta i engang. Men slik var det jo med økologisk vin en gang i tiden og, så dette vil nok bare bli bedre!

Veganerkosthold tror jeg er fremtidens kosthold, det er slik vi alle kommer til å spise om x antall år. Kanskje ikke 100 %, men for eksempel kjøttproduksjonen vi driver med er ikke bærekraftig. Tenk så mye energi som går med til å fore opp kuene, før de slaktes og pakkes og fraktes til en butikk nær deg. Og du og jeg kunne like fint ha blitt mette på den samme maten som kua fores opp med. Dette var noe av årsaken til at jeg synes det var et interessant eksperiment å leve vegansk for en periode. 

Vegansk kosthold er mer miljøvennlig, og det blir enklere og enklere for hver dag som går. Nå har til og med Ikea lansert vegansk softice! Men selv om trenden er økende og kommersielle aktører ser verdien, er det annerledes med holdningene våre og det er tungt å endre vaner.

"Kjøtt er mat!" "Er det fordi du skal slanke deg?" "Dette kan ikke være bra for helsa di."

Jeg har blitt møtt med en blanding av uforstående og bekymrede blikk. Noen har fryktet at jeg skal bli "en sånn en", som om det er et helt eget folkeslag som tar slike valg. Det er utvilsomt mange som fortsatt tenker at en veganer, eller vegetarianer for den saks skyld, er en gruppe alternative raringer, gjerne med gjennomsiktig hud og pistrete hår. Dette er nok på vei til å endre seg, og jeg tror virkelig flere og flere vil se verdien av et mer plantebasert kosthold for både seg selv og miljøet.

Kunnskap skaper endring. Og 22 dager som veganer har helt klart endret meg. I dag, dagen derpå etter veganerutfordringen, blir det et egg til frokost. Det har jeg savnet. En annen ting jeg har savnet er sushi! Det blir sankthansmiddagen her i huset. Med det sagt er det mye jeg ikke har savnet nevneverdig, kjøtt kunne jeg klart meg helt fint uten. 

Så hvordan blir kostholdet mitt fremover? Jeg har ikke lyst til å sette noen merkelapp på det, hverken veganer eller vegetarianer, men jeg er blitt en mye mer miljøbevisst forbruker. Jeg skal anstrenge meg litt ekstra for å velge riktig når jeg unner meg animalske produkter, og jeg skal helt klart spise det mye sjeldnere. Jeg har dessuten utvidet sortimentet av varer jeg vurderer, plantebasert melk for eksempel er noe jeg aldri vurderte før, men som jeg virkelig har oppdaget - og på mange områder foretrekker. Jeg har også lært å planlegge måltider på en ny måte. Tidligere har jeg alltid tenkt på kjøtt eller fisk som hovedråvare og planlagt middagen deretter. Nå har jeg blitt mye mer fokusert på det jeg tidligere kalte tilbehør. En middag kan faktisk være fullverdig uten animalske produkter. Eksempelvis kan gryter, wok og andre retter med mye smak, fungere minst like godt uten for eksempel kylling. For meg er smaken viktigst, og kyllingfilet smaker jo strengt tatt veldig lite. Blir jeg bedt i middag skal jeg ikke gjøre noe nummer ut av det, men der det er enkelt i hverdagen - og det er ganske ofte - skal jeg ta veganske valg. 

Om du ikke hiver deg over en komplett veganerutfordring, så vil jeg utfordre deg til å utforske de grønne alternativene som du finner i butikkene! Kanskje oppdager du noe du elsker! Og tenk så mye verdi det er for miljøet om alle bare kutter litt ned på animalske produkter, om du dropper det i bare ett av dagens måltider? Godt for klimaet, og i stor grad veldig godt for deg. 

Bli abonnent! Få et godt tilbud: 8 utgaver og clutch fra Lycke, kr 299*

Har du det bra, ser du bra ut

Jeg føler meg alltid finest om sommeren! Og jeg har lenge tenkt at det selvfølgelig handler om at jeg får ørlite farge i ansiktet. Jeg er ikke kjempeopptatt av å sole meg, men føler meg mer vel når den blåhvite huden min får et litt mer gyllent skjær. Men er det bare det som gjør susen? Er det bare derfor jeg føler meg ti ganger bedre når jeg står opp om morgenen nå enn midt i januar?

Det er flere faktorer som spiller inn, og som er helt annerledes om sommeren enn om vinteren. Blant annet kostholdet, i takt med at gradene stiger, synker inntaket av sukker og annen dårlig mat. Ser man bort ifra isspisingen frister det ikke like mye med sjokolade og snacks på denne tiden av året. Ei heller av tung og fet mat. Aldri spiser jeg så mye grønt som midt på sommeren! Jeg er naturligvis også mye mer ute, og ikke bare midt i sentrum mellom busser og biler, men ute i frisk luft i marka og til sjøs. I varmen trenger kroppen mer vann, men da drikker jeg også store mengder, og jeg tror ikke behovet nødvendigvis er tilsvarende mye mindre om vinteren. I tillegg unner jeg meg alltid en lang ferie! Jeg liker ikke å stykke opp sommerferien, men heller virkelig å kunne koble av i noen uker. Det fører til lavere skuldre og mindre stress, som igjen er bra for huden min. Så følelsen av å være sommerfin handler kanskje om mer enn litt solbrun hud, men faktisk også om både indre og ytre påkjenninger. Men den aller viktigste faktoren er at jeg er et skikkelig sommermenneske, jeg har det rett og slett bedre om sommeren. 

På grunn av jobben min blir jeg ofte spurt om tips og anbefalinger innen både trender og skjønnhet, og i denne utgaven har vi samlet det beste for glødende sommerhud i et eget blad-i-bladet i den nyeste utgaven av Kamille. Men skal jeg bare gi deg et tips, så er det å svare på dette spørsmålet: Når føler du deg finest? Eller enda enklere, når følte du deg fin sist? Sannsynligvis var det et øyeblikk eller en anledning der du hadde det bra! Når du har det bra, ser du bra ut. Da stråler du, og det preger både holdning, hud og hår. Og det finnes jo ikke noe finere, enn et bredt og ektefølt smil! Vær god mot deg selv, ta vare på deg selv, og omring deg med mennesker som gjør deg glad!